Tur 5 – Bok Circus Forlag

T5 – Fra Rådhusplassen til Vippetangen

Veteraner ved Rådhusbrygge 1, Pipervika – Sjøbad II

Innerst ved Rådhusbrygge 1 ligger badeferjen Sjøbad ll. Ferjen ble levert fra C. Løvaas Motorbaadbyggeri, Drøbak i 1923 til Kristiania Kommunale Bad. Fra sommeren samme år frem til 1983 seilte den som badeferge i sommerrute til kommunale badeanlegg fra Rådhusbrygge 1. Frem til 1951 til det kommunale Hovedøya Friluftsbad, deretter til det kommunale badet på Langøyene. De siste tre årene i kommunalt eie seilte ferjen i sommerrute mellom Håøya og Sætre på Hurum frem til høsten 1983. Året etter ble båten solgt til Preco A/S. Siden 1992 seiler ferjen mellom indre havn og Dyna fyr utenfor Bygdøy. Etter lengere tids restaureringsarbeid ved Promhavn Slipp på Nærsnes, kom Sjøbad ll tilbake til Oslo havn sommeren 2023. Ferjen er i 2024 foreslått fredet med hjemmel i lov om kulturminner. Fartøyet er regnet som hovedstadens eldste flytende kulturminne med fartstid i Oslos havnebasseng gjennom mer enn 100 år.Skroget til Sjøbad ll er lik i begge ender. Opprinnelig ble badeferjen utstyrt med propell i begge ender, men den ene ble senere fjernet.

Oslo IX, Norges første «flybåt»

Bak Sjøbad ll ligger Oslo lX. Denne fjordbåten ble levert fra Em. Moen & Sønns Båtbyggeri, Risør i 1936 til oslofirma Holm & Bøe (Oslofergene). Oslo lX var den første spesialbygde ekspedisjonsbåter for transport av passasjerer og bagasje mellom Palébryggen i Pipervika og Norges første internasjonale flyplass på øya Gressholmen. Sjøflyhavnen på Gressholmen, i utkanten av Oslo havnebasseng, ble etablert i 1927 og fungerte som hovedflyplass til 1939, da mesteparten av flyvirksomheten ble overført til den nyetablerte flyplassen Fornebu i Bærum kommune. Åpningen av Norges første internasjonale rutefly skjedde med en flybåt av typen Dornier Wal fra selskapet Deutsche Luft Hansa AG (Lufthansa fra 1933) 16. juli 1927. Flyet landet ved Gressholmen på ruten Berlin-København-Gøteborg-Oslo. Flyaktivitetene på Gressholmen var begrenset til den isfrie årstiden fra 1. april til 30. september. Transporten av passasjerer, bagasje og post ble de første årene utført av ganske beskjedne motorbåter i regi av Det Norske Luftfartselskap (DNL ll). Da Oslo lX ble satt inn i ruten førte båten både postflagg i akterenden og DNLs vimpel i signalmasten

MS Hovedøya

Stålfergen MS Hovedøya ble bygget på Nilsen og Rolands verksted i Arendal i 1965 for Revierhavna Båtforening, Oslo. Båtforeningen, som i 1905 måtte flytte sin virksomhet fra Vippetangen til Hovedøya, drev en beskjeden fergevirksomhet mellom Vippetangen og Hovedøya med små motorbåter, først og fremst for foreningens medlemmer. MS Hovedøya var betydelig større enn foreningens øvrige båter og hadde stor passasjerkapasitet i ruten. Imidlertid fikk MS Hovedøya oppdraget med å frakte arbeidere til de sammenslåtte Nylands Verksted og Akers mek. Verksted (Nyland Øst og Nyland Vest, Akergruppen) fra 1968. Verftsindustrien var i vekst og den økte arbeidsstyrken ble midlertidig losjert i losjiskipet MS Aker-2 (tidligere DS Parkeston fra 1925) som lå ankret opp ved Hovedøya. I 1970 ble MS Hovedøya solgt til Oslo kommune og satt i tjeneste med vedlikehold og renovasjon på øyene i Indre Oslofjord. Den tidligere fergen seilte for kommunen frem til 2020 da den ble tatt ut av tjeneste, og i 2022 overtok Kystlaget Viken fartøyet.

Oslo Havn 2023

Historien om Skur 38

Kranførerens bilder

R. Solland jobbet som kranfører i Oslo Havn i 30 år!

Les mer

Telefonkiosk «Riks»

Mange vil huske igjen de røde telefonkioskene av standardtypen «Riks». De lettgjenkjennelige røde kioskene ble plassert på sentrale steder rundt om i hele landet. Utseendet var stort sett uforandret fra de første kiosken ble satt opp 1933 til den siste i 1995.

Å rydde søppel

Bymiljøetaten i Oslo kommune og Oslo Havn KF samarbeider i flere miljøprosjekter. Blant annet opprydding av forsøpling og plast i havnebassenget. Oppryddingen gjennomføres med prosjektmidler fra Bymiljøetaten og Oslo Havn KF stiller med kompetanse og utstyr. Fotografiet viser søppel som blir heist om bord i arbeidsbåten Hauk ved Rådhusbryggene. Innleide dykkere samler søppel i sekker på sjøbunnen, det er utrolig hvor mye skrot det fortsatt ligger i fjorden!

Vippetangen 1930-årene

Vi ser utover Vippetangbryggen med kornsiloen fra 1934 i bakgrunnen til venstre. Skur 38 fra 1915 ligger midt i bildet. Havnekraner laster eller losser et skip fra rederiet Fred. Olsen & Co. som også har tatt i bruk eget utstyr for lossing på sjøsiden. Rederiet var på denne tiden leietagere av havneanleggene på Vippetangen. På store deler av kaiarealet er det stablet varer, godt pakket under presenninger. Her ligger Normandieparken i dag.

Fred.Olsen plakat

Plakat fra 1950-årene, Fred. Olsen & Co. Rederiet var et av de største linjeoperatørene i Oslo havn i etterkrigsårene. Fra Vippetangen gikk det gods- og passasjerruter til kontinentet og til Newcastle. To nye passasjerskip, MS Blenheim (1951) og MS Braemar (1953), ble satt inn i ruten mellom Oslo og Newcastle. Eldre skip seilte i passasjerruten til Antwerpen.

Landstrøm

Kabelkranen på Vippetangen kobler skip til strømnettet i land. Skipenes dieseldrevne hjelpemotorer kobles fra, det sparer miljøet for utslipp av skadelige stoffer. Landstrømanlegget ble åpnet i januar 2019 og benyttes daglig av fergene til DFDS. Color Lines fergeterminal på Filipstad fikk landstrømanlegg i 2011, til sammen reduserer de to anleggene klimagassutslipp i Oslo med over 5000 tonn i året.